-
1 Grundig Hans
Грундиг Ханс (1901-1958), живописец и график, представитель реализма, испытал влияние экспрессионизма. В годы нацизма был причислен к представителям "выродившегося искуства", в 1933-1944 гг. в концлагере Заксенхаузен. В 1946-1947 гг. профессор и ректор Высшей школы изобразительного искусства в Дрездене. Политически активное искусство Грундига достигает трагического пафоса в обличении преступлений фашизма (триптих "Тысячелетняя империя" (1935-1938), "Жертвам фашизма"). Автор иллюстраций к произведениям Ф. Вийона и др. ▲ Tryptychon "Das tausendjährige Reich", Radierungszyklus "Den Opfern des Faschismus" → Realismus, Expressionismus, entartete Kunst, Mahn- und Gedenkstätte Sachsenhausen, Grundig Lea -
2 Grundig Lea
Грундиг Леа (1906-1977), живописец и график, жена Х.Грундига. В годы нацизма в эмиграции, с 1949 г. профессор Высшей школы изобразительного искусства в Дрездене. Политически ангажированная художница, в произведениях призывает к борьбе за мир, против атомного оружия → Grundig Hans -
3 Realismus
mреализм, направление в литературе и изобразительном искусстве XIX-XX вв. – время расцвета материализма в философии и естественных науках. Характерно стремление к объективному отображению существенных сторон жизни, воспроизведение типичных характеров, конфликтов, ситуаций. В литературе Германии 2-й половины XIX в. реалистическое течение носит название буржазного (Bürgerlicher Realismus), или поэтического, реализма (Poetischer Realismus). Литература отражала воззрения и ценности класса буржуазии, при изображении действительности писатели привлекали фантастические, сказочные мотивы, не чуждались эстетизации реальности – Хеббель, Шторм, Фонтане, Раабе. Причиной такого развития реализма была раздробленность Германии и более поздняя, чем в других европейских странах, индустриализация, что способствовало сохранению идиллических, провинциальных представлений, а также приверженность писателей эстетическим принципам Гёте. Для литературы XX в. характерны социальная направленность, многомерное изображение существенных сторон бытия. Его представители стремятся к достоверному, часто критическому отображению правды жизни, демонстрируя эстетическую ценность повседневной реальности ("прекрасное есть жизнь") и аналитически исследуя общественные противоречия. Многие произведения этого направления отмечает политическая ангажированность. В изобразительном искусстве германскому художественному менталитету со времён Мастера Бертрама и Альбрехта Дюрера были свойственны исследование и осмысление художественной красоты окружающего мира. Реализм немецкой живописи конца XIX-начала XX вв. оставался явлением индивидуальным, многогранным и нестатичным. Реализм Менцеля, Либермана, Ляйбля не означал фотографической точности изображения, а открывал разнообразные перспективы развития художественной манеры. Это и определило начало движения от "одухотворённого реализма" к импрессионизму. Общественным пафосом, критическим отношением к действительности проникнуто творчество таких художников ХХ в. как Дикс, Цилле, Кольвиц, Грундиг. Реалистическое направление в изобразительном искусстве получило развитие в течении "Новая вещественность" и др. → Hebbel Christian Friedrich, Storm Theodor, Fontane Theodor, Raabe Wilhelm, Goethe Johann Wolfgang von, Trümmerliteratur, Gruppe 47, Mann Thomas, Mann Heinrich, Seghers Anna, Lenz Siegfried, Nossack Hans Erich, Böll Heinrich, Andersch Alfred, Grass Günter, Walser Martin, Kellermann Bernhard, Wolf Friedrich, Droste-Hülshoff Anette von, Becher Johannes Robert, Kasack Hermann, Kreuder Ernst, Noll Dieter, Magischer Realismus, Meister Bertram, Dürer Albrecht, Menzel Adolf von, Leibl Wilhelm, Liebermann Max, Dix Otto, Zille Heinrich, Kollwitz Käthe, Grundig Hans, Nagel Otto, Thoma Hans, Baluschek Hans, Neue Sachlichkeit, Magischer Realismus, Phantastischer Realismus -
4 Gemäldegalerie Neue Meister
fкартинная галерея "Новые мастера", в Дрездене, музей изобразительного искусства, главным образом, немецкой живописи XIX-XX вв. Здесь представлены такие художники-романтики, как Каспар Давид Фридрих и Людвиг Рихтер, жанровая живопись XIX в. – Шпицвег, произведения немецких импрессионистов – Либерман, Коринт, Слефогт, экспрессионистов – Нольде, Шмидт-Ротлуф, Кете Кольвиц, Отто Дикс, реалистическая живопись XX в. – Ханс Грундиг, Конрад Феликс-Мюллер, Макс Лингер, а также картины французских импрессионистов – Эдуард Мане, Клод Моне, Ренуар, Дега, Ван Гог, Гоген, Тулуз-Лотрек. Представлены также искусство ГДР и много работ Рихтера, уроженца Дрездена. Музей основан в 1931 г., размещается в здании Альбертинум → Dresden, Impressionismus, Expressionismus, Friedrich Caspar David, Richter Adrian Ludwig, Spitzweg Karl, Liebermann Max, Corinth Lovis, Slevogt Max, Nolde Emil, Schmidt-Rottluff Karl, Kollwitz Käthe, Dix Otto, Grundig Hans, Deutsche Demokratische Republik, Richter Gerhard, Albertinum, Gemäldegalerie Alte MeisterГермания. Лингвострановедческий словарь > Gemäldegalerie Neue Meister
-
5 think
Ɵiŋk 1. past tense, past participle - thought; verb1) ((often with about) to have or form ideas in one's mind: Can babies think?; I was thinking about my mother.) tenke, forestille seg2) (to have or form opinions in one's mind; to believe: He thinks (that) the world is flat; What do you think of his poem?; What do you think about his suggestion?; He thought me very stupid.) tro, mene, finne, synes3) (to intend or plan (to do something), usually without making a final decision: I must think what to do; I was thinking of/about going to London next week.) tenke på/ut4) (to imagine or expect: I never thought to see you again; Little did he think that I would be there as well.) tro2. noun(the act of thinking: Go and have a think about it.) det å tenke på noe- thinker- - thought-out
- think better of
- think highly
- well
- badly of
- think little of / not think much of
- think of
- think out
- think over
- think twice
- think up
- think the world ofmene--------tenke--------troIsubst. \/θɪŋk\/( hverdagslig) fundering, betenkningstidhave a think about something ta noe under overveielse, tenke over sakenhave (got) another think coming tro om igjendersom det er det du ønsker, må du tro om igjenII1) tenke (seg om), tenke etter, fundere (på)2) tro, anta• no, I think notnei, det tror jeg ikkedet tror så visst ikke jeg \/ det skulle bare mangle \/ bevare meg veljeg skulle tro det \/ det ville jeg da tro \/ det kan du stole på• I should jolly\/bloody\/damn(ed) well think so!takke faen for det! \/ det kan du ta deg faen på!3) synes, mene, anse (som)• do as you think best!• he is a bit lazy, don't you think?han er litt lat, eller hva mener du\/ eller hva?4) tenke seg, forestille seg, tro, ane, fatte, forstå• where do you think you are going?• who the hell do you think you are?come to think of something komme på noe, huske (på) noe• now that I come to think of it, give me the moneynå når jeg husker det, gi meg pengenedo something thinking that... gjøre noe i den tro at...give somebody something to think about gi noen en tankevekkerI don't think! (spøkefullt, slang) javisst!, å nei!, jo takk sann!, kyss meg bak!I think, therefore I am jeg tenker, altså er jegone would think that... man skulle (kunne) tro at...think about lure på, fundere påreflektere over, tenke tilbake påmene, synes• what do you think about my new image?think ahead tenke fremoverthink a lot of sette stor pris på, sette høyt, ha høye tanker omthink aloud tenke høytthink as much tenke det, tenke seg noedet tenkte jeg nok \/ det var det jeg tenktethink away something trylle bort noethink back to tenke tilbake påthink better of it komme på bedre tankerthink big tenke stortthink carefully tenke seg godt om, tenke nøye etterthink evil ha ondt i sinnethink fit eller think proper anse for å være passendethink ill of ikke like, ikke synes omthink little of eller think nothing of ha lave tanker om, ikke verdsette høyt, ikke bry seg om ikke se på som noe problemthink much of like, godkjennethink of tenke påreflektere over, tenke tilbake pålure på, gruble påsynes, mene• what do you think of my new hat?drømme om, tenke påjeg ville ikke drømme om å gjøre noe slikt huske, komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich!komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich! -
6 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen -
7 deep
di:p 1. adjective1) (going or being far down or far into: a deep lake; a deep wound.) dyp2) (going or being far down by a named amount: a hole six feet deep.) dyp, i dybden3) (occupied or involved to a great extent: He is deep in debt.) dyp, i stor grad4) (intense; strong: The sea is a deep blue colour; They are in a deep sleep.) dyp, mørke-5) (low in pitch: His voice is very deep.) mørk, dyp2. adverb(far down or into: deep into the wood.) dypt- deepen- deeply
- deepness
- deep-freeze 3. verb(to freeze and keep (food) in this.) fryse (inn), dypfryse- deep-sea- in deep waterdunkelIsubst. \/diːp\/1) dyp, dypt sted2) havdyp3) avgrunn, hullIIadj. \/diːp\/1) dyp (ned eller inn), dyptliggende2) bred3) vanskelig å fatte, uklar4) dypsindig5) dyptgående, grundig6) ( hverdagslig) listig, utstudert7) ( om lyd) dyp, dump, lav, mørk, fulltonig8) ( om farge) mørk, dyp, intensiv, mettet9) dyp, dypfølt, intensiv, umåteligdeep in dypt innviklet i, dypt involvert i, fordypet ideep in debt gjeld til oppover ørenedeep in love dypt forelsketdeep in thought i dype tankera deep one en dypsindig person en listig lømmeldeep pockets (amer., hverdagslig) romslig lommebok, (person som er) kilde til mye penger• there must be some deep pockets among your stockbroker friends?go off the deep end (amer., også jump off the deep end) forhaste seg ( hverdagslig) bli rasende, hisse seg oppbe in deep waters eller get into deep waters ( overført) være ute på dypt vann, komme ut på dypt vann, være i vanskeligheter, komme ut for vanskeligheterIIIadv. \/diːp\/( også overført) dypt, langtdeep down (in one's heart) innerst inne, i bunn og grunndrink deep drikke i store slurker -
8 depth
depƟ1) (the distance from the top downwards or from the surface inwards especially if great: Coal is mined at a depth of 1,000 m.) dybde2) (intensity or strength especially if great: The depth of colour was astonishing; The depth of his feeling prevented him from speaking.) styrke, intensitet, dybde•- depths- in-depth
- in depthsubst. \/depθ\/1) ( også overført) dyp2) dybde, dyphet3) bredde, tykkelse4) dypsindighet, dypsinnare you in your depth? er du med?depth of feeling ( overført) følelsesdybde, stemningsfyldedepths ( spesielt poetisk) dyp• how could you sink to such depths?in depth inngående, grundig, som går i dybdenin the depths of despair i dypeste fortvilelsein the depths of night i nattemørketin the depths of the forest i svarteste skogen, midt inne i skogenin the depth of winter midt på (svarteste) vinteren, midtvintersout of one's depth eller beyond one's depth være for langt ut på dypet ( overført) være (ute) på dypt vann, ha mistet fotfestet, ikke henge med lengersound the depths ( overført) gå i dybdensound the depths of ( overført) lodde dybden avtake the depths ( sjøfart) lodde dybdenunplumbed depths uutforskede dyp avgrunner -
9 thought
Ɵo:tpast tense, past participle; = thinkidé--------syn--------tankeIsubst. \/θɔːt\/1) tanke(r)2) mening, synspunkt3) tankearbeid4) idé, innfall, innskytelse5) tenkning, tanker, tankegang, tenkesett, tankebaner6) ettertanke, overveielse, refleksjon7) omtanke8) tanke, anelse, antydning, smule• do you think you could do a thought better?act without thought handle tankeløstafter much thought eller after serious thought etter grundig overveielseenwrapped in thoughts hensunket i tankerbe far from somebody's thoughts være fremmed for noenfood for thought se ➢ foodfreedom of thought tankefrihetgive a thought to skjenke en tanke, tenke pågive something a second thought tenke nærmere over noehave thought(s) of ha planer om, lure påhuman thought den menneskelige tenkning, den menneskelige tankenimmersed in thought hensunket i tankerin thought i tanken, hensunket i tankerhun gjorde det i tankene \/ i fantasienlet one's thoughts go back to tenke tilbake på, la tankene vandre tilbake tillost in thought(s) eller deep in thought(s) hensunket i tankeron second thoughts ved nærmere ettertankequick as thought eller swift as thought rask(t) som tankentake no thought for the morrow ( bibelsk) gjør dere ingen bekymringer for morgendagentake thought tenke, fundere, grubletake thought for something ( litterært) ha omtanke for noe, sørge for noethought is free eller one's thoughts are one's own tanken er frithought of tanke på tanken omthought on mening om, synspunkt omthoughts funderinger, grublinger, planertrain of thought se ➢ train, 1wrapped up in thoughts hensunket i tankerIIverb \/θɔːt\/pret. og perf. partisipp av ➢ think, 2 -
10 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
11 intimate
1. 'intimət adjective1) (close and affectionate: intimate friends.) fortrolig, nær2) (private or personal: the intimate details of his correspondence.) intim3) ((of knowledge of a subject) deep and thorough.) grundig, inngående2. noun(a close friend.) fortrolig/nær venn3. -meit verb(to give information or announce.) tilkjennegi, bebude, meddele- intimacy
- intimatelyfortrolig--------uformellIsubst. \/ˈɪntɪmət\/fortrolig venn, fortroligIIverb \/ˈɪntɪmeɪt\/1) tilkjennegi, meddele2) antyde, la forståIIIadj. \/ˈɪntɪmət\/1) fortrolig, inderlig, intim, nær2) inngående, dyp3) indre, innerst4) ( vitenskapelig) reelle, virkelige, indrebe intimate ha seksuelt samværbe on intimate terms with ha et fortrolig forhold til, være god venn av, stå på fortrolig fot med ha et nært\/intimt forhold til -
12 roll
I 1. rəul noun1) (anything flat (eg a piece of paper, a carpet) rolled into the shape of a tube, wound round a tube etc: a roll of kitchen foil; a toilet-roll.) rull2) (a small piece of baked bread dough, used eg for sandwiches: a cheese roll.) rundstykke; kuvertbrød3) (an act of rolling: Our dog loves a roll on the grass.) rulling4) (a ship's action of rocking from side to side: She said that the roll of the ship made her feel ill.) rulling5) (a long low sound: the roll of thunder.) rulling, rumling6) (a thick mass of flesh: I'd like to get rid of these rolls of fat round my waist.) (fett)valk, bilring7) (a series of quick beats (on a drum).) trommevirvel2. verb1) (to move by turning over like a wheel or ball: The coin/pencil rolled under the table; He rolled the ball towards the puppy; The ball rolled away.) rulle2) (to move on wheels, rollers etc: The children rolled the cart up the hill, then let it roll back down again.) trille3) (to form (a piece of paper, a carpet) into the shape of a tube by winding: to roll the carpet back.) rulle sammen/opp4) ((of a person or animal in a lying position) to turn over: The doctor rolled the patient (over) on to his side; The dog rolled on to its back.) snu, rulle5) (to shape (clay etc) into a ball or cylinder by turning it about between the hands: He rolled the clay into a ball.) rulle6) (to cover with something by rolling: When the little girl's dress caught fire, they rolled her in a blanket.) rulle7) (to make (something) flat or flatter by rolling something heavy over it: to roll a lawn; to roll pastry (out).) kjevle ut; rulle8) ((of a ship) to rock from side to side while travelling forwards: The storm made the ship roll.) rulle, slingre9) (to make a series of low sounds: The thunder rolled; The drums rolled.) rulle10) (to move (one's eyes) round in a circle to express fear, surprise etc.) rulle11) (to travel in a car etc: We were rolling along merrily when a tyre burst.) kjøre, rulle12) ((of waves, rivers etc) to move gently and steadily: The waves rolled in to the shore.) rulle13) ((of time) to pass: Months rolled by.) gå•- roller- rolling
- roller-skate 3. verb(to move on roller-skates: You shouldn't roller-skate on the pavement.) gå på rulleskøyter- roll in
- roll up II(a list of names, eg of pupils in a school etc: There are nine hundred pupils on the roll.) navnelistebolle--------rull--------rundstykke--------valseIsubst. \/rəʊl\/1) det å rulle seg, rulling2) rull (også etterstilt i sammensetninger)3) ( matlaging) rundstykke, kuvertbrød4) liste, registerlæreren ropte opp alle navnene på listen \/ læreren foretok opprop5) ( hverdagslig) valk, bilring6) ( teknikk) valse, vals7) ( matlaging) rullekake, rulade8) ( matlaging) rull, kalverull, bayonneskinke, skinkerull9) trommevirvel, virvelslag10) ( om naturkrefter) rulling, buldring13) vagging, vaggende gange18) ( bokbinding) rullebe on a roll ha hellet med seg være småfull være godt i gangbe on the rolls stå i registeretbe struck off the rolls bli fratatt retten til å praktisere som advokat, miste sin advokatbevillingborne on the rolls oppført (i papirene), rulleførtcall the roll foreta opprop, rope oppMaster of the Rolls ( England og Wales) dommer i appelldomstolenon the rolls of fame i ærens hevdroll\/spool of film filmrullroll of honour\/honor hedersliste, æresliste (liste over personer som har utmerket seg)walk with a roll vagge (avgårde)IIverb \/rəʊl\/1) ( om retning) rulle, trille2) rulle sammen3) rulle seg, velte seg4) ( om gange) vagge5) krølle seg sammen6) ( teknikk) valse7) ( jordbruk) tromle8) ( om fartøy) slingre, rulle frem og tilbake9) ( om naturkrefter) bølge, rulle10) streife rundt12) (amer., slang) rane, lette, robbe13) slå trommevirvel15) nøste16) trille (forme til kule)all rolled into one alt i ett, kombinert alt\/alle på en gangbe rolling in it vasse i penger, sitte godt i detheads will roll hodene kommer til å rullelet the good times roll slapp av og nyt livetroll about with laughter vri seg av latterroll along rulle bortover ( hverdagslig) dukke opp, kommeroll along like a sailor gå med sjømannsgange, gå med vaggende gange (som en sjømann)roll back ( militærvesen) drive tilbake, slå tilbake( økonomi) skjære ned (på), redusere (TV) vise (opptak) om igjen rulle til sideroll in rulle inn, strømme innpakke inn, tulle innroll in luxury velte seg i luksus, velte seg i overflodroll in the aisles ( i teater) vri seg i latter, le høyt og hjertelig( om ønske) jeg kan nesten ikke vente tilroll oneself up rulle seg innroll one's eyes rulle med øyneneroll one' s own ( hverdagslig) rulle sine egne sigaretter, rulle selv (amer., overført) klare seg selv, greie seg på egen håndroll one's r's rulle på r'eneroll one's stockings dra på seg strømpeneroll out rulle opp, åpneroll out of bed (amer.) stå opp, komme seg opproll out the red carpet (for somebody) rulle ut den røde løperen (for noen) ( overført) gjøre stas på (noen)roll over (amer., politikk) gå av, tre tilbake velte, rulle rundt, snu innrømme uetisk opptreden ( jus) forklaring: snu til fordel for forhørslederen (om vitne i rettssak)roll over a debt ( økonomi) kontinuerlig forlenge (forfallsdato på) gjeldroll over credit ( økonomi) rullende kredittroll over for somebody vike unna, vike tilbake for noen, føye seg etter noenroll something in one's mind legge hodet i bløt, tenke grundig over noeroll the bones (amer., slang) kaste terningroll up dukke opp• do you think you can roll up whenever it suits you?stige på• roll up, roll up, the show's ready to begin!stig på, stig på, nå begynner forestillingen!rulle (seg) sammen( om klær) rulle opp, brette opp ( militærvesen) rulle opp bli større og størrebygge opproll up one's sleeves brette opp ermene ( overført) brette opp ermene, gjøre seg klar til innsats, gjøre seg klar til å sette i gangset\/start the ball rolling få snøballen til å rulle -
13 sweep
swi:p 1. past tense, past participle - swept; verb1) (to clean (a room etc) using a brush or broom: The room has been swept clean.) feie, koste, sope2) (to move as though with a brush: She swept the crumbs off the table with her hand; The wave swept him overboard; Don't get swept away by (= become over-enthusiastic about) the idea!; She swept aside my objections.) feie, koste; rive med3) (to move quickly over: The disease/craze is sweeping the country.) gå/feie over; hjemsøke4) (to move swiftly or in a proud manner: High winds sweep across the desert; She swept into my room without knocking on the door.) feie, suse, skride2. noun1) (an act of sweeping, or process of being swept, with a brush etc: She gave the room a sweep.) feiing, kosting, soping2) (a sweeping movement: He indicated the damage with a sweep of his hand.) feiende bevegelse, sving3) (a person who cleans chimneys.) (skorsteins)feier4) (a sweepstake.) lotteri•- sweeper- sweeping
- sweeping-brush
- at one/a sweep
- sweep someone off his feet
- sweep off his feet
- sweep out
- sweep the board
- sweep under the carpet
- sweep upsopeIsubst. \/swiːp\/1) feiing, soping, måking2) feiende bevegelse, sveip, drag, strøk, kast, sving3) (skorsteins)feier, gatefeier4) ( i terreng) (lang) strekning, bredt område, lang skråning, lang kurve, lang rad5) rekkevidde, synsvidde, omfang, spennvidde6) ( sjøfart og militærvesen) paravane, minesveiper, minesveiping, patruljering, finkjemming7) ( sport) storseier, brakseier, erobring, seier i samtlige øvelser8) ( kortspill) rent bord, slem9) brønnvippe, styreåre, vindmøllevinge10) usling, lømmelat one sweep eller in one sweep på en gang, i ett (eneste) sveipmake a clean sweep gjøre rent bord(carriage) sweep svinget innkjørsel, svinget oppkjørsela sweep of one's hand en feiende håndbevegelsesweep of shoulder skulderbreddesweep of the oar åretaksweeps det som er feid oppwithin the sweep of something innen noens rekkeviddeII1) feie, sope2) ( om vær og vind) feie (over), feie langs, suse, fare over, slå, skylle3) ( overført) herje, fare herjende frem over, ta med storm, feie (gjennom)4) gli raskt, fare over, suse over, komme farende, jage5) skride frem, seile frem6) ( om kyst e.l.) strekke seg, utbre seg, bøye av7) ( også overført) gjennomsøke, sveipe, dregge, feie rent8) stryke, røre, kjærtegne, gli over (om blikk)9) ( sport e.l.) vinne overlegent, vinne alle grener, vinne alle klasser10) ( militærvesen) bestrykebe swept off one's feet ( overført) bli revet med, bli begeistret, bli tatt med storm bli kastet over endesweep along trekke med segsweep aside feie\/føyse til sidesweep away eller sweep off sope\/skylle vekk, feie med seg, feie unna ( overført også) avskaffe, rydde av veiensweep clean feie (rent)sweep down feie ned, feie utsweep out feie ut, feie rentsweep the board gjøre rent bordsweep up feie opp, skrape sammenswept of tom for, tømt for -
14 traverse
Isubst. \/ˈtrævəs\/, \/trəˈvɜːs\/1) gjennomreising (av et område), (gjennom)kryssing, det å krysse noe2) tverrstykke, tverrslå, tverrbjelke, tverrstag3) tverrvegg, skillevegg, skranke, skjerm(brett)4) forheng, draperi5) ( fjellsport) travers6) ( geometri) transversal, tverrlinje, tverrstrek7) ( mekanikk) sidebevegelse8) ( sjøfart) sikksakkurs9) ( militærvesen) travers, tverrvoll, dekningsvoll10) ( militærvesen) siderettingsfelt11) passasje, tverrvei, sikksakksti14) motgang, uventet hindring, strek i regningen, uflaksIIverb \/ˈtrævəs\/, \/trəˈvɜːs\/1) krysse, gjennomskjære, gå på tvers av2) reise gjennom, reise over, gjennomreise, dra gjennom, krysse (gjennom)3) tilbakelegge4) ( fjellsport) traversere, klatre opp i sikksakk, klatre ned i sikksakk5) ( ski) gå på skrå, kjøre på skrå6) ( også overført) feie over, fare over, fare gjennom7) utforske (grundig), diskutere (inngående), gå gjennom, gjennomgå8) ( jus) bestride, benekte9) gå imot, bestride, gå på tvers av, komme med innsigelser mot10) gå over, krysse, passere12) (om kompassnål m.m.) svinge (rundt)13) (militærvesen, om kanon) sideretteIIIadj. \/ˈtrævəs\/, \/trəˈvɜːs\/1) tverrgående, tverr-2) korslagt -
15 well
(to have a good, or bad, opinion of: She thought highly of him and his poetry.) ha høye tanker om, synes godt/dårlig ombra--------brønn--------frisk--------god--------sjaktIsubst. \/wel\/1) brønn, (boret) kilde2) (gammeldags, poetisk) (naturlig) kilde, vannkilde3) trappeoppgang, trapperom, heissjakt, lyssjakt4) ( til væske) fordypning, hull, dump5) blekkhus6) (britisk, jus) forklaring: sted i rettsalen der advokatene sitter7) ( sjøfart) (fiske)brønn, fiskekasse, fiskekumcap a well lukke en (olje)brønnthe well of English undefiled forklaring: benevnelse på Chaucers diktverk, noe av den eldste litteraturen i EnglandWells ( spesielt i stedsnavn) forklaring: sted der det er mineralkilderIIsubst. \/wel\/1) vel2) friskleave\/let well alone eller leave\/let well enough alone (amer.) la det være med det, det er bra (nok) som det erthe well de friskeIIIverb \/wel\/strømme, vellewell forth velle frem, strømme fremwell forth from velle frem frawell out velle frem, velle ut, strømme frem, strømme utwell out from velle ut fra, strømme ut frawell out of velle ut fra, velle ut av, strømme ut fra, strømme ut avwell over renne overwell up velle frem, strømme frem, velle oppIVadj. \/wel\/1) frisk, bra2) bra, godt, vel, goddet kan nok være så, men jeg er ferdig• he is all very well in his way but...han kan nok være bra på sitt vis, men...all's well ( militærvesen eller sjøfart) alt velall's well that ends well når enden er god, er allting godtbe well in with komme godt overens medbe well without klare seg bra uten, kunne avsejust as well like (så) bramake well bote, kurereV1) vel, bra, godt• well played!2) nøye, grundig, ordentlig, godt, skikkelig3) nok, med rette, med god grunn4) langt, betydelig, et godt stykkeas well også, dessuten, likeledes, til og med(like) gjerne, like godtas well as så vel som, både...oglike bra som• as well as help me, she also continued her workforuten at hun hjalp meg, fortsatte hun (også) sitt eget arbeidas well one might som naturlig er, naturlig nokbe well off være velsituert, ha mye penger ha det bra, være uten bekymringer, være heldigbe well up in\/on something vite en del om noecome off well gå bra, lykkes, ha stor fremgangjust as well like gjerne, like godtmarry well gjøre et godt partipretty well praktisk talt, nestenvery well meget bra, utmerket, fortreffeligwell and truly ordentlig, virkelig, med rettewell away (britisk, hverdagslig) på god vei borte vekk (av søvn), sluknet, veldig fullwell on in life tilårskommenwell on into langt inne i, på god vei inn iVIinterj. \/wel\/nå, vel, nåja, nåvel• well, here we are at last!nå, så er vi endelig her!• well, but what about Jones?ja, men hva med Jones?• well, you may be right!tja, du kan ha rett!very well OKvery well then! da så!well, I declare! eller well, I never! det er det verste jeg har hørt!, jeg har aldri hørt\/sett på maken!well, it can't be helped! nåvel, det er ikke noe å gjøre med det!well, really! det må jeg si!well, then? og så da?well, the next day arrived jaja, tiden gikk allikevel viderewell then, what do you say? nå, hva sier du!well, there he is! der er han!well, well! nå!, ja, ja!, ser man det!well, who would have thought it? hvem hadde vel trodd det? -
16 well grounded
adj. \/ˌwelˈɡraʊndɪd\/1) velbegrunnet, velfundert, godt begrunnet2) med gode kunnskaper3) grundig -
17 om
about, for, if, in, on, over, per, whether, whether... or* * *I. præpa) ( rundt om) round ( fx go round the corner; it is just round the corner; sit down round the table; with a blanket round her), about (fx with a shawl about her shoulders; with a sash about her waist); b) ( angående) about,(mere præcist el. udtømmende) of ( fx a book about gardening; a story about dogs; he told us the story of his life; what are you talking about (el. of)? have you ever heard of Clive? what have you heard about him?);( om saglig, grundig redegørelse) on ( fx a book on gardening; my opinion on free trade; he gave lectures on economics);( på grund af) over ( fx a dispute over the ownership; fall out (, quarrel) over money; haggle over pennies);c) ( for at få, opnå) for ( fx fight for something, ask for something); d) ( tiden når noget sker) in ( fx in the evening (, afternoon, morning); in (the) summer (, winter)),( foran dages navne) on ( fx we left on Monday at 7.30);[ om søndagen] on the Sunday,( hver søndag) on Sundays;[ mødet blev fastsat til om søndagen] the meeting was fixed for (the) Sunday;e) ( efter forløbet af) in;[ om to dage] in two days;f) (pr.) a ( fx once a month, £200 a year);g) [ Udtryk][ andre tilfælde:][ det er mig meget om at gøre] I am very keen on it;[ det er mig meget om at gøre at du ser det] I am very anxious that you should see it (el. for you to see it);[ nu er det om at finde ham] now the great thing is to find him;[ lad mig om det] leave that to me;[ det må han om, ham om det] that is up to him, that is his look-out;[ der har været flere om det] it is the work of several persons;[ han var 3 timer om det] it took him 3 hours (to do it), he was 3 hours doing it,[ være om sig]( aktiv) be up and doing,( foretagsom) be a go-getter,( egoistisk) have an eye to the main chance; look after number one;[ de måtte være to mand om ét tæppe] one blanket had to do for two men.II. adv( omkring) about, round, around,(cf omkring);( omkuld) down, over ( fx fall down (el. over));[ en park med en mur om] a park surrounded by a wall; a park with a wall all around (el. round it);[ løbe om] run about, run around,(am) run around.III. conj( betingende) if ( fx do it if you dare; if necessary; if possible);( spørgende) if,(mere F) whether ( fx he asked if (el. whether) you were at home);[om ( end)]( indrømmende) (even) if, (even) though,F albeit;(se også III. selv);[ i udbrud:][ om han var!] you bet he was! I should say he was![ om jeg gør!]( også) rather![ om jeg vil] will I! won't I just![ andre forbindelser:][om... eller] whether... or ( fx I don't care whether you like it or not);[ om end] although,F albeit;[ om ikke for andet, så for at] if (it was) only to ( fx I will do it, if only to annoy him);[ om ikke... så dog] (even) if not... at any rate ( fx (even) if they are not wealthy, at any rate they are very well off);[ som om] as if, as though;[ om så](= selv om) (even) if, even though;[ om det så er hans fjender] his very enemies, even his enemies;[ om der så er aldrig så mange] no matter how many there are;[ om så var] if so,F if such were the case;[om (nu) så var?] what if it is (, if he does, etc)?T so what?[ om så skal være] if necessary;[ om jeg så må sige] so to speak,( mere litterært) as it were.
См. также в других словарях:
Grundig, Hans — см. Грундиг, Ганс … Энциклопедический словарь экспрессионизма
Hans Grundig — Bildnis Hans Grundig (1955), Radierung von Lea Grundig … Deutsch Wikipedia
Hans Grundig — Retrato de Hans Grundig por Lea Grundig. Hans Grundig (Dresde, 19 de febrero de 1901 – Berlín, 11 de septiembre de 1958) fue un pintor alemán y artista gráfico relacionado con el movimi … Wikipedia Español
Hans Grundig — Portrait de Hans Grundig par Lea Grundig. Hans Grundig (Dresde, 19 février, 1901 Berlin, 11 septembre 1958) est un peintre et dessinateur allemand associé à la Nouvelle Objectivité. Mari de Lea Grundig. Après un apprentissage den décoration d… … Wikipédia en Français
GRUNDIG, LEA (1906–1977) and HANS (1901–1958) — GRUNDIG, LEA (1906–1977) and HANS (1901–1958), German painters and graphic artists. Both were born in Dresden. Lea Grundig, born Lea Langer, began to study at the Dresden Academy of Arts in 1922. Already involved with the association of Communist … Encyclopedia of Judaism
Grundig — ist der Name folgender Personen: Christoph Gottlob Grundig (1707−1780), deutscher Theologe, Mineraloge und Publizist Hans Grundig (1901–1958), deutscher Maler Johann Zacharias Grundig (1669–1720), Kreuzkantor in Dresden Lea Grundig (1906–1977),… … Deutsch Wikipedia
Hans Grundig — (February 19, 1901 – September 11, 1958) was a German painter and graphic artist associated with the New Objectivity movement.He was born in Dresden and, after an apprenticeship as an interior decorator, studied in 1920–1921 at the Dresden School … Wikipedia
Hans Bodenstedt — (* 27. Oktober 1887 in Magdeburg; † Dezember 1958 in Feldafing / Bayern) war ein deutscher Rundfunkpionier. Bodenstedt arbeitete als Programmleiter, Autor und Sprecher und tat viel für die Entwicklung der Rundfunkreportage und des Hörspiels.… … Deutsch Wikipedia
grundig — grụn|dig 〈Adj.〉 1. schlammig 2. nach Schlamm schmeckend * * * Grụndig, 1) Hans, Maler und Grafiker, * Dresden 19. 2. 1901, ✝ ebenda 11. 9. 1958; seit 1928 Ȋ mit 2); war ab 1926 Mitglied der KPD, 1930 Mitbegründer der Dresdner Gruppe Asso.… … Universal-Lexikon
Lea Grundig — (1951) Lea Grundig (* 23. März 1906 in Dresden als Lea Langer; † 10. Oktober 1977 während einer Mittelmeerreise) war eine deutsche Malerin und Grafikerin. Inhaltsverzeichnis … Deutsch Wikipedia
Max Grundig — im September 1970. Max Grundig (* 7. Mai 1908 in Nürnberg; † 8. Dezember 1989 in Baden Baden) war der Gründer des gleichnamigen Elektronik Konzerns Grundig AG, Fürth und zählt damit zu den bedeutenden Wirtschaftspionieren der Bundesrepublik… … Deutsch Wikipedia